Thorwegian ❄️ on Nostr: Problemet med Norge (The Problem with Norway) Det er etterhvert ganske mange ting ...
Problemet med Norge
(The Problem with Norway)
Det er etterhvert ganske mange ting utenfor landets grenser som har gitt meg de riktig gode opplevelsene i livet, slik som kjærlighet og noe som kan minne om popularitet.
Jeg har liksom ikke fått noe særlig positivt til med folk fra Norge kjenner jeg. Flere fra andre land. Noe av det første var kanskje ArtGrounds og Sketcher. Hadde jo plutselig en slags vennegjeng. Og fikk første kjæreste, fra USA.
Deretter har det vært ganske lite positivt på den sosiale fronten her i Norge med unntak av et par kompiser.
Jeg blir jo generelt sett oppfatta som litt vanskelig, har jeg forstått. Man skal være enkel og likefrem her i Norge, og det er på mange måter ikke den jeg er.
Klimaet, maten og kulturen ellers kan jeg også spare min begeistring for. Jeg ser rett og slett ikke så mye grunn til å være fornøyd med det jeg ser rundt meg. En slags grunnleggende materiell trygghet har jeg, men det meste andre mangler.
Jeg har vel sagt det litt til deg før, at jeg kjenner meg som en innvandrer i eget land. Det kan kanskje ha med autisme og ADHD å gjøre.
Norge er røtter men kjenner ikke at jeg har plass til å vokse, så jeg blir bare en stubb. Ikke at jeg har urealistiske forventninger til at det skulle vært så mye bedre andre steder. Har jo hørt at livet for utskudd kan være slitsomt andre steder også.
Det er nok noe med Internett. Gjennom det engelske språket og alle kriker og kroker av Internett du kan nå med det, har jeg funnet mye som jeg opplever som viktig for meg. Du kan si det sånn at det å kunne engelsk har vært ganske viktig for livsgleden.
En ting jeg bet meg merke i med kulturen i min egen hjembygd var hvor snever aksepten for litt uvanlig adferd var. Du skulle bare være bittelitt rar før det kom negative reaksjoner. Nesten sånn at hvis du ikke pusta i samme tempo som alle andre så ble det reagert på.
I Oslo er aksepten større. Men ikke større enn at hvis jeg tar på meg hatt og litt artig skjorte og går på byen her, blir jeg forsøkt sjekka opp av flere homoer, for slikt er det tydeligvis bare homoer som driver med i Norge.
Jeg tror det har med størrelsen på stedet å gjøre. Dess mindre plassen er, dess mindre aksept for individualisme. Janteloven gjelder altså ikke bare på småsteder. Den bare utvider seg litt for å gi mer plass til utskudd hvis stedet er litt større. Du skal helst vokse på en helt bestemt måte på små steder. Det er ikke plass til noe annet.
Du kan jo tenke deg et samfunn med 3 mennesker. Da er alle nødt til å drive med jordbruk og fiske. Litt flere mennesker så har du kanskje plass til folk som driver med litt andre ting.
Jeg er ikke skrudd sammen til det som forventes av meg. Jeg ligger i en deleskuff her, men Norge er elektriker og jeg er transistor. Transistor er fint hvis du skal bygge radio men det gjør vi ikke her i Norge.
Jeg kunne godt tenke meg å bosette meg i en litt større by enn Oslo, men det er jo vanskelig når jeg ikke får muligheten til det. Da måtte jeg tatt en enorm risiko og dratt dit tomhendt. Jeg eier jo ikke nåla i veggen.
(The Problem with Norway)
Det er etterhvert ganske mange ting utenfor landets grenser som har gitt meg de riktig gode opplevelsene i livet, slik som kjærlighet og noe som kan minne om popularitet.
Jeg har liksom ikke fått noe særlig positivt til med folk fra Norge kjenner jeg. Flere fra andre land. Noe av det første var kanskje ArtGrounds og Sketcher. Hadde jo plutselig en slags vennegjeng. Og fikk første kjæreste, fra USA.
Deretter har det vært ganske lite positivt på den sosiale fronten her i Norge med unntak av et par kompiser.
Jeg blir jo generelt sett oppfatta som litt vanskelig, har jeg forstått. Man skal være enkel og likefrem her i Norge, og det er på mange måter ikke den jeg er.
Klimaet, maten og kulturen ellers kan jeg også spare min begeistring for. Jeg ser rett og slett ikke så mye grunn til å være fornøyd med det jeg ser rundt meg. En slags grunnleggende materiell trygghet har jeg, men det meste andre mangler.
Jeg har vel sagt det litt til deg før, at jeg kjenner meg som en innvandrer i eget land. Det kan kanskje ha med autisme og ADHD å gjøre.
Norge er røtter men kjenner ikke at jeg har plass til å vokse, så jeg blir bare en stubb. Ikke at jeg har urealistiske forventninger til at det skulle vært så mye bedre andre steder. Har jo hørt at livet for utskudd kan være slitsomt andre steder også.
Det er nok noe med Internett. Gjennom det engelske språket og alle kriker og kroker av Internett du kan nå med det, har jeg funnet mye som jeg opplever som viktig for meg. Du kan si det sånn at det å kunne engelsk har vært ganske viktig for livsgleden.
En ting jeg bet meg merke i med kulturen i min egen hjembygd var hvor snever aksepten for litt uvanlig adferd var. Du skulle bare være bittelitt rar før det kom negative reaksjoner. Nesten sånn at hvis du ikke pusta i samme tempo som alle andre så ble det reagert på.
I Oslo er aksepten større. Men ikke større enn at hvis jeg tar på meg hatt og litt artig skjorte og går på byen her, blir jeg forsøkt sjekka opp av flere homoer, for slikt er det tydeligvis bare homoer som driver med i Norge.
Jeg tror det har med størrelsen på stedet å gjøre. Dess mindre plassen er, dess mindre aksept for individualisme. Janteloven gjelder altså ikke bare på småsteder. Den bare utvider seg litt for å gi mer plass til utskudd hvis stedet er litt større. Du skal helst vokse på en helt bestemt måte på små steder. Det er ikke plass til noe annet.
Du kan jo tenke deg et samfunn med 3 mennesker. Da er alle nødt til å drive med jordbruk og fiske. Litt flere mennesker så har du kanskje plass til folk som driver med litt andre ting.
Jeg er ikke skrudd sammen til det som forventes av meg. Jeg ligger i en deleskuff her, men Norge er elektriker og jeg er transistor. Transistor er fint hvis du skal bygge radio men det gjør vi ikke her i Norge.
Jeg kunne godt tenke meg å bosette meg i en litt større by enn Oslo, men det er jo vanskelig når jeg ikke får muligheten til det. Da måtte jeg tatt en enorm risiko og dratt dit tomhendt. Jeg eier jo ikke nåla i veggen.